Hva kan et museum bidra med i språkopplæring og fellesskap? I vårt tilfelle: to settekasser med poteter.
Sammen med en klasse fra voksenopplæringen – elever med røtter i mange land – plantet vi poteter om våren. I september høstet vi over 14 kilo! Vi vasket og veide dem ute, før vi delte fangsten likt. I Stabburet kokte vi småpoteter i havsaltvann, servert som en enkel smakebit.
Et lite måltid, men starten på noe langt større.
Noen uker senere fortsatte potetreisen i klasserommet sammen med elevene, lærere og samtalepartnere. Elevene presenterte fritt rundt tema potet, og resultatet ble et rikt språkopplæringsprosjekt med både historie, poesi, mat og musikk. Vi lærte om potetens vei fra Andesfjellene til norsk hverdagsmat, hørte en poetisk barnehistorie fra Iran omskrevet til norske forhold, fikk potetdikt på norsk og ukrainsk, og ble invitert på russisk «potetrestaurant» – komplett med smaker, oppskrifter og barndomsminner. Litt potetgull, smågodt og smaksprøver fra Iran hørte også med.
Til slutt ble det allsang til en egenkomponert potetsang med lånt melodi fra Ed Sheeran.
Så, hvor mye kan en potet føre til?
Ganske mye, viste det seg. Når kulturarv, mattradisjoner og menneskers historier møtes, kan det som kanskje synes enkelt ut på overflaten, romme stor verdi. Denne gangen startet det med to settekasser potet.
Stor takk til elever, lærer og samtalepartnere på Voksenopplæringen for et virkelig «matnyttig» samarbeidsprosjekt. Vi har vært så heldig å få dele Mikitas dikt:
POTETGULL
Jeg føler meg rar.
Potetene har allerede blitt plantet i hagene
Men jeg venter fortsatt på deg.
Sommeren er over og plantene har vokst,
Men jeg venter fortsatt på deg.
Arbeiderne har allerede høstet tonnevis av avlinger,
Men jeg venter fortsatt på deg.
Lastebiler fulle av poteter har allerede ankommet fabrikken,
Men jeg venter fortsatt på deg som første gang.
Potetene er blitt til potetgull,
Og jeg venter fortsatt på deg.
Millioner av potetgullposer er solgt,
Og jeg venter fortsatt på deg.
Jeg venter til du kommer til butikken og kjøper en pose potetgull,
Du vil være der sammen med noen.
Jeg vil smile og etter dette gå bort.
Og neste gang vil noen andre vente på potetene av tiden.
Mikita