Tematikken i Ibsens skuespill viser seg i Tobreluts sine klassiske og kristne motiver, i det anakronistiske tidsbildet og i den eksperimentelle formen. Hennes anakronismer smelter sammen fortid, nåtid og fremtid, hennes mange utfyllende sammenstillinger av par og triptyker står som paralleller til dualiteten og det tredje riket i Ibsens drama, og hennes digitale manipulasjon kommenterer og utfordrer tradisjonelle kunstformer som maleri og foto på same måte som Ibsens stykke tilbyr fortolkninger av hans egne kilder.
Ibsen tilbyr et historisk drama som gjengir det indre liv og tidsånden i både Romerriket i det 4. århundre og Europa i det 19 århundre. Tobreluts’ visuelle kunst mediterer over Ibsens skuespill og vår egen tid: Ideologisk konflikt tilhører dagens samfunn, sekularisering og religion er fremdeles motpoler, kunstens autonomi er under konstant press. Tobreluts sine anakronistiske trekk viser til den komplekse sammenhengen mellom historie, modernitet og fremtid, akkurat som den surrealistiske tendensen antyder en higen etter å forsone indre liv og sosial orden når livet synes absurd.
Hennes svært manipulerte visjoner av historiske åsteder og kunstneriske verk hinter om fornyelse, forfalskning og fornektelse av historien. Røntgenaktige bilder indikerer nye typer teknologi i historieforskningen, men også dagens kirurgiske statsovervåkning av individet. Akkurat som Ibsens og Tobreluts sin tid, er vår tid også en tid i forandring.
Tobreluts sine fascinerende bilder i Keiser og Galilæer gjenoppliver og belyser Ibsens store skuespill og reflekterer over verdens drama i vår egen tid.
Ruben Moi, University of Tromsø
