Tromsø by har alltid vært en sammensatt by med nordmenn, samer, russere og innflyttere fra andre naboland, og Mellom-Europa. I mye av den eldre litteraturen er byens flerkulturelle innslag fremstilt som eksotisk, fargerikt og spennende. I dag bor det mennesker fra mer enn 120 ulike nasjoner i Tromsø.
Drakten reflekterer kvinnenes personlige historie. Den er unik. Den samler tråder fra fortida; minner og lengsler, kunnskap og erfaring. Normalt skaper drakten positive assosiasjoner til familiære begivenheter, slektsbånd, opphav og tradisjoner. Dessverre er det slik at draktens klare budskap om hvem du er og hvor du kommer fra, også provoserer fram fordommer og hets.
Utstillingen Min drakt – Min historie baserte seg på intervjuer av 30 kvinner fra ulike nasjoner og etniske grupper. I fokus for samtalen stod festdrakten eller nasjonaldrakten, et sterkt symbol på tilhørighet til et særskilt geografisk område eller etnisk gruppe.
Utstillingen var ikke en tradisjonell draktutstilling. Drakten var her et medium for individuelle historier som publikum kunne lytte til, der kvinnens forhold til sine ulike identiteter var tema. Min Drakt – Min Historie handlet om det å utvikle nye tilhørigheter, og dermed bidra til å prege Tromsø i dag.