Russiske sjømenn i dagens Tromsø

Da lite var kjent om hvordan hverdagen til de mange russiske sjøfolkene som årlig besøker Tromsø artet seg, satte Perspektivet Museum i gang dokumentasjonsprosjektet Russiske sjømenn i Tromsø, som var bakgrunnen for utstillingen Flytende Russisk – Sjømenn fra øst møter Tromsø.

Så langt hadde omtalen i massemedia i de fleste tilfeller vært negativ. Ved å belyse russernes situasjon og la deres egen stemmer få slippe til, ønsket vi å nyansere bildet av denne gruppen. Hvem er de? Hva gjør de i Tromsø? Hvor kommer de fra? Hvilket bilde har de av oss nordmenn?

Bakgrunn for prosjektet

Russiske skip og sjøfolk har besøkt Tromsø siden 1700-tallet. Handelsfartøyer fra Pomor-distriktet i Nordvest-Russland forsynte befolkningen i Tromsø-området med mel og andre livsnødvendige varer fram til første verdenskrig. Tromsøværingene satte stor pris på pomorhandelen, og mange vennskapsbånd ble knyttet mellom nordmenn og russere. I den tids litterære skildringer og i nedtegnede erindringer er pomorene fremstilt som et eksotisk og positivt innslag i bybildet.

15 000 russiske sjøfolk

Etter den russiske revolusjonen i 1917 ble de gamle handelskontaktene brutt. Men omkring 1990-1991 begynte russiske fartøyer på nytt å legge til kai i Tromsø. Nå er det russiske trålere som kommer for å losse fisk, vente på kvoter, motta forsyninger og utføre reparasjoner. Enkelte fiskefartøy har ligget i langvarig arrest. Et stort antall trålere har gjestet Tromsø Havn det siste tiåret. Eksempelvis var det 489 russiske skipsanløp i 1997. På en tilfeldig valgt dato, 3. mars 2003, lå det 22 russiske skip ved kai i Tromsø. Mannskapet på trålerne teller under vanlig drift ca. 30-40 mann. Det antas at minst 15.000 russiske sjøfolk besøkte Tromsø i løpet av et år, i den perioden museets dokumentasjonsprosjekt ble igangsatt.

Sikrer arbeidsplasser

Russiske sjøfolk kan atter observeres i klynger bortover Storgata, akkurat som før første verdenskrig. Men glansbildet fra pomortida er erstattet med et dystert ”reportasjefoto” i grå nyanser. Avisoverskriftene fra det siste tiåret har hovedsakelig fokusert på negative aspekter: Rustne trålere, skip i arrest, fiskejuks, vodkasalg, prostitusjonstrafikk, ulovlig ferdsel på byens søppelfylling og tyverier begått av russiske sjøfolk. I dette unyanserte mediebildet har de positive sidene ved fiskernes nærvær i liten grad blitt synliggjort.

At russetrålerne leverer viktige varer og sikrer arbeidsplasser på norsk side blir ofte glemt. Russernes egne oppfatninger av trålertrafikken har dessuten i minimal grad fått slippe til i media. Det var ikke museets intensjon å motstride de negative sidene ved virksomheten, men å bidra til et mer balansert bilde ved å peke på andre, ikke-kommuniserte aspekter ved det russiske nærværet.

Dokumentasjon

Gjennom et ettårig dokumentasjonsprosjekt, med oppstart høsten 2004, tok Perspektivet Museum sikte på å undersøke de russiske sjøfolkenes hverdagsliv og møte med Tromsø-samfunnet, sett i lys av de lange historiske forbindelsene. Dokumentasjonen ble basert på direkte observasjon ombord i trålerne ved kai og i miljøene der sjøfolkene ferdes, intervjuer med sjøfolkene og deres norske samarbeidspartnere og kontaktpersoner, samt fotografier og lydopptak. Resultatene ble bearbeidet og formidlet blant annet gjennom utstillingen Flytende Russisk – Sjømenn fra Øst møter Tromsø, nettutstillinger, undervisning, utstillingskatalog og andre publikasjoner, foredrag og innlegg på seminarer og konferanser.

I utstillingen Flytende Russisk – Sjømenn fra Øst møter Tromsø, etableres kontakt mellom historie og samtid ved å stille dagens skipstrafikk i historisk perspektiv gjennom museets enestående samling fra pomortiden.

Perspektivet Museum takker spesielt familien Burkow og de russiske sjøfolkene med familier, som har stilt opp med sine personlige historier og fotografier.

Ta en titt på utstillingen!