Etter 70 års fravær var de russiske sjøfolkene atter tilbake i Tromsø. Rustne trålere la til på Tromsø havn; noen for å laste fisk eller ta om bord forsyninger, andre i arrest for uoppgjorte forhold. Enkelte ble offer for useriøse rederier og latt i stikken uten verken penger eller returbillett.
I kjølvannet av det russiske nærværet oppsto fete avisoverskrifter: ”Russerne uønsket”, ”Piratskip bringes inn”, ”Tyvgods funnet på russisk tråler”, ”Raser mot russerne” og så videre. Etter hvert ble framstillingene mer nyansert, men det bildet som ble hengende ved denne gruppen var i hovedsak negativt.
Med nysgjerrighet henvendte vi oss til dem og spurte: Hvem er dere og hvor kommer dere fra? Hvordan står det til? Hvilke tanker har dere om Tromsø og om oss nordmenn? Dette ble opptakten til mange gode samtaler om bord i trålerne og på museet i perioden 2004-2005, samt besøk hjemme hos enkelte sjømannsfamilier i Murmansk.
Regulær sjøverts handel av et visst omfang med Nord-Russland, pomorhandelen, har tradisjoner tilbake til midten av 1700-tallet. De russiske sjømennene kom hver sommer seilende fra Kvitsjø-området og forsynte landsdelen med nødvendighetsvarer som korn og byggematerialer. De returnerte med fisk som viktigste handelsvare. Pomorenes nærvær i Tromsø har på ulikt vis satt spor etter seg; i reiseskildringer og andre litterære bidrag, i fotografier og ikke minst, i museenes gjenstandssamlinger.
Den gamle kontakten mot øst har også satt spor etter seg med sjømennene som flyktet fra den nye Sovjetstaten etter revolusjonen i 1917, og slo seg ned i sine tradisjonelle handelsdistrikter. En av dem som årlig kom seilende inn på Tromsø havn, var Ivan Ivanovitsj Burkow fra Navolok ved Arkhangelsk. Gjennom Ivans dramatiske historie, som ender i Tromsø, stiller vi dagens møte med de russiske sjømennene i et historisk perspektiv.
Flytende Russisk er en utstilling om handelskontakt og mellomfolkelige relasjoner i nord. Skal vi finne en fellesnevner for kontakten med russiske sjøfolk før og etter Sovjet-tiden, må det være at de to folkegruppene betrakter hverandre både med ironi, distanse og en god porsjon skepsis. Den gang som nå. Dette går helt til kjernen i utstillingen, der vi peker på hvordan forestillinger om ”de andre” skapes og opprettholdes, ikke minst av en tilspisset medievirkelighet.
Utstillingen er finansiert med støtte fra UD, Institusjonen Fritt Ord, Norsk Kulturråd, ABM-Utvikling og Tromsø Kommune.
Kjøpe katalogen?
Utstillingskatalogen Homo Religiosus – Religiøse erfaringer, dialog og møter med kunst finnes for salg i museumsbutikken og nettbuttikken