Søk

Status: Arkivert

  • Fra rein til dromedar

    Ved opprettelsen av Perspektivet Museum i 1996, ble samlingene ved gamle Tromsø Bymuseum på Skansen overført til det nye museet. Ingen hadde oversikt over hva fotosamlinga inneholdt eller hvilket omfang den hadde.

    Betydelig kulturskatt

    Etter flere års systematisk gjennomgang av materialet, kan vi i dag konstatere at Perspektivet Museums bildesamling er en betydelig kulturskatt! Helt fra fotografiets barndom har det vært en viktig kilde for museene i utforskinga av fortida.

    Fotografiets skjulte budskap

    Lenge ble fotografiet først og fremst oppfattet som en mekanisk avbildning av virkeligheten; en realistisk skildring av byggeskikk, arbeidsliv, interiørdetaljer og klær. I vår tid er vi også oppmerksom på fotografiets mer skjulte budskap. Det magiske i bildet, som skapes av fotografens vilje, innlevelse og følsomhet fester seg i minnet og utløser undring og spørsmål.

    Informativ igangsetter

    Utstillingen Fra rein til dromedar er ikke bare informativ, men viser også mennesker og situasjoner som kan få oss til å tenkte og reflektere. Den er en hyllest til de glade amatører som engang festet flyktige øyeblikk til filmen og gjorde dette møtet med gårdagens Tromsø-folk mulig.

    Om utstillingen

    Prosjektleder: Astri Fremmerlid / Perspektivet Museum
    Fotograf og mørkeromsarbeid: Mari Hildung / Perspektivet Museum

    Utstillingen åpnet 9. september år 2000 på Kulturhuset i Tromsø og ble senere også vist i Perspektivets lokaler i Storgata 95.

    I forbindelse med at Mari Hildung startet systematisering av fotosamlingen, plukket hun i samarbeid med Astri Fremmerlid ut negativene som ble kopiert i museets mørkerom.

    •

    •

  • Inntrykk

    Husene i Perspektivet Folkeparken ble en gang flyttet dit for å fortelle om nordnorsk kysthistorie. Det største, hvite huset fra 1826 heter Kvitnesgården. Huset har mange lag med historier: som handelssted, flyktningebolig og museum. Vi på museet var nysgjerrige på hva barn tenker om stedet. Kan huset og stedet fortelle noe om oss i dag? Hva skjer når dagens historier møter det som engang var?

    Med kamera som verktøy

    I fire skoledager jobbet vi med en klasse fra Stakkevollan skole. Elevene tok utgangspunkt i Kvitnesgården og en personlig gjenstand, utforsket og reflekterte. Vi brukte kamera som verktøy, lærte om fotografering og komposisjon. Samtidig ble alle gradvis kjent med huset. Fra å starte arbeidet uten kunnskap, til etter hvert å få avdekket århundrer med fortellinger. 

    Nye inntrykk

    I løpet av uken har elevene fått inntrykk som har resultert i fotografier og nye blikk på huset. Samtidig har også elevene gjort inntrykk på oss. Vi har blitt kjent med huset og stedet ut fra deres perspektiv, og vi har blitt kjent med dem. I utstillingen veves stedets mange fortellinger sammen med barnas personlige historier og betraktninger. Kanskje kan dette være med på å skape nye inntrykk?

    Produsenter: Camilla Erenius, Perspektivet Museum og Pål H. Ekern, Preus fotomuseum.

    Utstillingen Inntrykk er del av mangfoldsprosjektet Perspektiver i friluft, og ble laget i samarbeid med Preus museum. Perspektiver i friluft er del av Mangfoldsnettverkets prosjekt Samlingens mange stemmer, støttet av Kulturdirektoratet.

    Vi retter stor takk til kollegaer på Preus museum, elever og lærere som deltok fra Stakkevollan skole og Eurosko på Jekta for de flotte eskene vi fikk til utstillingen!

    •

    •

  • Palapeli

    Dersom Tromsø var et puslespill, hvilke brikker hadde byen bestått av da? Palapeli er en midlertidig utstilling i Tromsø sentrum hvor Perspektivet Museum inviterer deg til å utforske noen av de kvenske og norsk-jødiske brikkene i byen. Gjennom spor og krysningspunkter får du møte ulike historier fra Tromsø.

    Første spillebrikke er hos oss på Perspektivet Museum i Storgata 95. Sjekk ut kart med anbefalt rute og spilleregler her Palapeli-flyer

    Dersom du har noen spørsmål eller kommentarer, ta kontakt med prosjektleder Lise Rebekka Paltiel lisep@perspektivet.no

    Design flyer: Hei Yo Studio
    Prosjektet er støttet av UNESCO og Tromsø Kommune

    •

    •

  • Lydvandring med Alberte

    På 14 utvalgte steder i Tromsø by, finner du til sammen 17 korte lytteopplevelser fra Cora Sandels debutroman Alberte og Jakob. Alt du trenger å gjøre er å feste ørepluggene, scanne QR-koden og lytte. Sporene kan lyttes til uavhengig av hverandre.

    Lydvandringen gir deg noen smakebiter av Albertes opplevelser både av byen, mennesker og omgivelser rundt henne, og ikke minst Albertes indre liv. Omgitt av trange, borgerlige rammer forsøker hun å finne sin vei i dragkampen mellom egne lengsler og ytre forventninger.

    Vi ønsker deg en god lytteopplevelse!

    Du kan også besøke utstillingene Maledrømmer og Sara og friheten om Cora Sandel/Sara Fabricius i Storgata 95.

    Her finner du lydsporene:

    • Tromsøbrua, bruhodet vest, fortau sør:
      Tingene 04:24
    • Vervet Bakeri, Skansengata 4:
      Kysset 02.51
    • Perspektivet Museum, Storgata 95:
      Mammas ansikt 03:30, Pappas lynne 04:35
    • Café Frö, Veitasenteret, Storgata 102:
      Svermeri 01:48
    • Rakettkiosken ved Erling Bangsunds plass, Stortorget:
      Fredrik 04:13
    • Musikkpaviljongen, ved Rådhusparken:
      Jakobs forandring 1:23
    • Steensparken, øst for Gyllenborg skole:
      Gå 03:11
    • Alberte Statuen, Tromsø Bibliotek, trappegelender øverst / nederst:
      Hender 02:16, Rollebytte 06:07
    • Frisør Hårsveis’n, Cora Sandels gate, 1:
      Hårkrus 01:30
    • Storgata 84-92 (Gjerdet utenfor tidligere ARK bokforretning):
      Folianter 03:45
    • Agenturet, Sjøgata 12 (Markedsplassen / Mack gården):
      Halspynten 02:50
    • Domkirkeparken, lysestolpe nord for Domkirka / trestammen inngang nord:
      Fru Selmer går ut 04:12, Sommer 00:53
    • Stolpe på Clarion Collection Hotel Aurora, Sjøgata 19:
      Oppdaget 02:58
    • Stolpe på Clarion Collection Hotel Aurora, på kaia:
      Skitur 02:33

    Lest og produsert av: C. Erenius/Perspektivet Museum med tillatelse fra Cora Sandels arvinger og Gyldendal Forlag

    Foto og kartillustrasjon: C. Erenius/Perspektivet Museum

    •

    •

  • Kven er Kven (Kuka oon kvääni)?

    Tutkiiva valokuvanäyttelyAika: Joka sunnuntai 20. juunikuuta – 22. aukustikuuta välilä
    Paikka: Folkeparken Friluftsmuseuumi

    Mitä kväänit oikkeesti oon?
    Minkälaiselta het näyttäävät?
    Missä het asuthaan?

    Ko Åsne Kummeneje Mellem nuorempana asui Uslussa, häneltä kysythiin kaikenlaista kvääniistä. Vuona 2017 hän päätti alkaa hakemhaan vastauksii. Minkälainen oon tämän päivän kvääni?

    Valokuvaprosektin Kven er kven? mooli oon luoa areenan missä saa muistela omasta sijasta tämän päivän kväänikulttuurissa. Muistelukset ja kuvat oon vuosilta 2018 ja 2019. Niissä näkkyy kväänikulttuurin tila niinko ihmiset itte sen näkkeevät.

    En fotoutstilling om å finne det kvenske

    Tid: Søndager 20. juni – 22. august
    Sted: Folkeparken Friluftsmuseum

    Hva er egentlig kvensk
    Hvordan ser de ut?
    Hvor bor de?

    Som ung kven i Oslo i 2017 bestemte Åsne Kummeneje Mellem seg for å svare på spørsmålene hun fikk om det kvenske. For hva vil det si å være en del av det kvenske miljøet i dag?

    Kven er kven? er et fotoprosjekt med mål om å skape en arena for å gi flere et sted å fortelle om sin plass i kulturen. Med utdrag fra samtaler og fotografier samlet inn i 2018 og 2019 gir prosjektet et innblikk i den kvenske kulturen slik den er i dag, gjennom øynene til de som er en del av den.

    •

    •

  • Sommerkunst

    Gatekunstutstillingen Sommerkunst er laget av elever i Innføringsklassen ved Ishavsbyen videregående skole og Perspektivet Museum. I løpet av en to ukers periode i vår har vi snakket om livet, hatt byvandring med blikk på nyere historie og gatekunst, drøftet ulike utstillinger, kulturhistorie og kunst.

    Sammen har vi utforsket uttrykket gatekunst og arbeidet munnet ut i en utstilling i Folkeparken Friluftsmuseum. Gatekunst kan være personlig, provoserende, gøy og aktuell. Elevene har valgt og skapt motivene, bestemt tittel og kuratert Sommerkunst. Stolpene på området, med selvportrett av alle elevene, er del av arbeidet.

    Arbeidet i gatekunstverkstedet ble ledet av kunstner André Enger Aas i samarbeid med formidlingsleder Camilla Erenius, og prosjektleder og pedagog Lise Rebekka Paltiel.

    Utstillingen Sommerkunst står i hele sommersesongen.

    Prosjektet er støttet av Kulturrådet.

    •

    •

  • Maledrømmer

    Sara Fabricius er under pseudonymet Cora Sandel kjent som en av Norges store forfattere på 1900-tallet. Som ung var det ikke forfatter, men maler hun drømte om å bli.

    Huset som i dag rommer Perspektivet Museum var ved begynnelsen av forrige århundre Fabriciusfamiliens hjem, og over en lengre periode har museet arbeidet med en stor utstilling om henne. I den første delen, som har tittelen Maledrømmer, vises et stort utvalg av maleriene hun skapte.

    Sara Fabricius ble født i Kristiania i 1880, og flyttet med familien til Tromsø i 1893. Hun var interessert i kunst og satt ofte og tegnet, både folk i byen, brødrene og seg selv. 16 år gammel reiste hun til Kristiania for å gå på skole hos en av landets mest kjente malere, Harriet Backer.

    I 1906 gikk Saras reise videre til kunstnermetropolen Paris. Her ble hun værende i 15 år, med lengre opphold i Bretagne og Firenze. De fleste arbeidene vi i dag kjenner til er malt i denne perioden, og mange vises i utstillingen Maledrømmer. Enkelte verk er lånt inn, men de fleste eies av Tromsø kommune og forvaltes av Perspektivet Museum. De var en testamentarisk gave fra Sara Fabricius’ sønn, Erik Jönsson, som døde i Sverige i 2016.

    Sara Fabricius sluttet å male før hun slo gjennom som forfatter. I en rekke av hennes litterære tekster og korrespondanse synliggjøres likevel maledrømmen, som i et brev fra 1956: «Jeg elsket å male. Jeg blev aldri maler.»

    Den første av tre utstillinger om Cora Sandel/Sara Fabricius sitt liv og kunstnerskap.Foto: Mari Hildung
    Den første av tre utstillinger om Cora Sandel/Sara Fabricius sitt liv og kunstnerskap.Foto: Mari Hildung
    Den første av tre utstillinger om Cora Sandel/Sara Fabricius sitt liv og kunstnerskap.Foto: Mari Hildung

    Kurator: Marthe T. Fjellestad
    Utstillingsansvarlig: Marianne A. Olsen
    Formgiver: Lawrence Malstaf
    Grafisk designer: Liv Ragnhild Kjellmann

    Hele produksjonslisten finner du her

    Andre utstillinger om Sandel/Fabricius

    Sara og friheten

    I en utstilling bygd opp rundt hennes egne ord og eiendeler står mennesket Sara Fabricius i sentrum. Bli kjent med en dame som var både temperamentsfull, lavmælt, vittig og skarp!

    Saras spor

    Kan vi bli kjent med et menneske gjennom tingene de etterlater seg, eller er de bare tomme objekter? Gjør et dypdykk i Sara Fabricius’ samlinger og se selv.

    •

    •

  • #sarasspor

    #sarasspor gir deg innblikk i museets arbeid frem mot den nye utstillingen om Sara Fabricius som er planlagt i 2020.

    Sara Fabricius, også kjent under pseudonymet Cora Sandel bodde i Storgata 95 noen viktige år av sin ungdomstid, noe som kontinuerlig vil prege Perspektivet Museums  program. Hennes sønn Erik Jönsson hadde tett kontakt med museet og da han gikk bort i 2016, ble det klart at en stor kulturhistorisk samling etter kunstneren sjenerøst skulle doneres til museet.

    Et større arbeid pågår for å registrere alt fra bøker, møbler og smykker, til fotografier, skisser og utmerkelser. Samtidig pågår prosesser for hvordan materialet kan benyttes i en samtidsrelevant utstilling.

    Fabricius har etterlatt seg et fantastisk kunstnerskap i form av både malerier og forfatterskapet, som er kanonisert som et av Norges 10 beste gjennom tidene. Hun har også en fascinerende livshistorie med lange opphold i blant annet Paris, Bretagne og Uppsala, men omtalte likevel Tromsø som «hjemme».

    I Fabricius-samlingen har museet fått et fantastisk aktivum for å løfte kunstnerskapet og livshistorien, og ikke minst tilgjengeliggjøre dette for publikum gjennom en større utstilling som er planlagt til i slutten av 2020. Frem til åpningen vil museet vise smakebiter fra samlingen og prosessen under emneknaggen Saras spor.

    Spennende samlings- og utstillingsarbeid

    •

    •

  • Born Free

    I 1994 avskaffet Sør-Afrika apartheidregimet og Nelson Mandela ble landets første demokratisk valgte president. Etter flere tiår med hvitt minoritetsstyre ga en ny grunnlov alle sørafrikanere like rettigheter, uansett hudfarge, kultur, religion eller seksuell orientering. Generasjonen født etter 1994 er de såkalte Born Frees, de født frie.

    Mandela hadde stort fokus på de unge og deres rolle i samfunnet. Han så dem som bærere av håp og som fremtidige ledere med ansvar for å gjøre Sør-Afrika til et bedre sted å leve, en regnbuenasjon med like muligheter for alle. “Mindful of your own challenges, you must continue to promote the principle of relentless freedom and democracy,” sa Mandela.

    I over et tiår har fotojournalist Ilvy Njiokiktjien portrettert de født frie, gjennom intervjuer, fotografi og film. Selv om det på papiret er likhet for alle preges Sør-Afrika av stor arbeidsløshet, økonomiske ulikheter og dype kulturelle sår fra apartheidtiden. Mange unge opplever også rasisme og diskriminering. Ble regnbuenasjonen noen gang virkelig, eller er den bare en myte?

    Ilvy Njiokiktjien (f. Nederland, 1984) har jobbet som nyhets- og dokumentarfotograf i mange land, med et spesielt fokus på Afrika. Arbeidet hennes har vært vist i aviser som The New York Times, TIMES og Der Spiegel. Njiokiktjien har fått flere priser for prosjektet Born Free, og i 2013 ble hun Nederlands første Nasjonale Fotograf. Bildene i utstillingen er tatt mellom 2009 – 2019.

    •

    •

  • Sjå, eg kjem snart!

    Landsomfattande vekkingar på 1800-talet gav Norge ein ny type hus, bedehusa. Frå Lindesnes til Vardø blei forsamlingshus bygt på dugnad i bygd og by. Lenge var bedehuset eit viktig samlingspunkt, med vekkingsmøte, 17. mai-festar og juletrefestar. I dag er mange av bedehusa selt. Nokre er omgjort til lokalmuseum, andre er blitt bustader eller skatehall.

    Sommaren 2017 flytta fotograf Erlend Berge inn i ein bubil for å fotografere norske bedehus i alle landets fylker. Ingen har dokumentert desse husa i så stort omfang tidlegare. I utstillinga Sjå, eg kjem snart! blir den særnorske bedehusestetikken skildra gjennom vakker fargepalett og stilsikkert uttrykk. Historia blir fortalt gjennom fotografi av mennesketome rom, men bedehusturneen ville ikkje vore mogleg utan bedehusfolket. I samarbeid med Perspektivet Museum blir for første gong også nokre av dei som opna dørene, presenterte.

    Fotograf Erlend Berge vaks opp med søndagsskole og basarar på Heia bedehus i Ryfylke. Han er utdanna journalist og har dei siste åra vore tilsett i Vårt Land som fotojournalist. Utstillinga Sjå, eg kjem snart! bygger på Berges fotobok med same tittel, og prosjektet Bedehusland (www.bedehusland.no). Arbeidet er støtta av Fritt Ord, Norsk Kulturråd, Karina Jensens minnefond og Vårt Land.

    Utstillinga opnar søndag 1. desember med Erlend Berge på plass i Tromsø. Utstillinga Sjå, eg kjem snart! markerer at Perspektivet Museum går inn i det siste året med hovudutstillinga Homo Religiosus. 

    Relatert utstilling om religion

    08. nov 2014

    30. aug 2020

    Homo Religiosus

    Storgata

    Utstillingen Homo Religiosus handler om det oversanselige, og om menneskets søken etter mening og sammenheng.

    •

    •