Status: Arkivert

• Red Utopia

  Etter Berlin-murens fall og oppløsningen av Sovjetunionen, har den kommunistiske ideologien delvis  havnet på historiens skraphaug. I det den russiske revolusjonen markerer sitt hundreårsjubileum, har imidlertid den nederlandske fotografen Jan Banning reist omkring i Russland, Italia, Portugal, Nepal og India for å dokumentere mennesker som ennå holder den kommunistiske fanen høyt. Han møter dem i deres dagligdagse omgivelser, i kontormiljøer overlesset med symboler: røde flagg, bannere og portretter av Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao, lokale ideologer og partiledere. Fra kontorpulten rettes et konsentrert blikk mot kamera; en positur og komposisjon som er karakteristisk for fotografen, og som vi blant annet finner i Bureaucratics, vist på Perspektivet Museum i 2009.

  Hvem er disse gjenværende kommunistene med sin felles begeistring for Marx, men som ellers har så ulik tilnærming, stil og atmosfære? I de 50 kontorene i Russland som Jan Banning besøkte, blir kritiske kommentarer om Josef Stalin, en av det 20. århundrets største massemordere, raskt avvist som overdrivelser. Kommunistenes entusiastiske fortellinger om «gode, gamle dager» handler om gratis utdanning, tilgang til helsetjenester og en lønn eller en pensjon til å leve av – goder som gikk tapt sammen med sparepenger og generell trygghetsfølelse under den omfattende privatiseringen. Dagens kommunister består imidlertid ikke kun av eldre, desillusjonerte mennesker. I Italia er en stor andel av partimedlemmene i ung alder og har høy utdannelse, mens i India (Kerala) fører det kommunistiske partiet fortrinnsvis tradisjonell sosialdemokratisk politikk.

  Portretter og byster i overdrevne formater, utslitte møbler og utdatert teknologi; settingen kan minne om et absurd teater. «If I want to stimulate people to think, some element of absurdity is necessary» sier Banning. «Whether it’s the office of a bureaucrat or of a communist, the whole idea of an office is a kind of theater stage. I am using that to engender thought”.

  Fotografen og historikeren Jan Banning kombinerer et kunstnerisk blikk med en dokumentarisk tilnærming, og har mottatt stor internasjonal anerkjennelse for sine fotoserier som ofte tar opp sensitive og komplekse tema. Det er gjennom møter med mennesker og deres hverdagslige omgivelser at han lar de store spørsmålene tre fram. Selv har han aldri stemt på et kommunistisk parti, men har sympati for partimedlemmenes iherdige kamp for sosial rettferdighet og økt likhet; mange av dem har tortur og lange fengselsopphold bak seg. Under en nyliberalistisk, markedsstyrt økonomi med enorme miljøødeleggelser og stor sosial ulikhet, økende populisme, nasjonalisme og fremmedfrykt, mener fotografen at det kanskje er noe å hente i en ny-lesing av Marx sine arbeider. I det minste som inspirasjon til radikale endringer mot en mer idealistisk og rettferdig verden.

  Red Utopia åpner 27. april 2019 med fotograf Jan Banning til stede.

  23. august 2018

  •

  •

• Life’s a beach

  I høst presenterer Perspektivet Museum en av verdens mest kjente dokumentar- og kunstfotografer, den engelske Magnum-fotografen Martin Parr. Karrieren som fotograf strekker seg over mer enn fire tiår, og fascinasjonen for strandlivet har vart omtrent like lenge. Allerede i 1986 utga han boka «The Last Resort», om en av Englands badebyer.

  Senere har Martin Parr fotografert badelivet i en rekke ulike land omkring i hele verden. Det er simpelthen hans favoritt-tema som nå skal vises i Tromsø; nærbilder av mennesker som slikker sol og bader, deltar i picnics, slapper av og lar ens personlighet få tre fram. Et perfekt sted for en som vil drive «people-watching» og studere ritualer og tradisjoner.

  «You can read a lot about a country by looking at its beaches; across cultures, the beach is that rare public space in which all absurdities and quirky national behaviours can be found».

  Martin Parrs humoristiske og avslørende perspektiver på menneskelivet slik han ser det utspille seg i offentligheten, har plassert han blant vår tids mest profilerte, populære, men også kontroversielle fotografer. Som den strålende satiriker han er, presenterer han kjente og hverdagslige situasjoner i et nytt lys, ikke sjelden med en krass undertone. Hans ironiske og absurde motiver gjør bildene til både god underholdning og stor kunst.

  Martin Parr er en bauta i den internasjonale fotoverden. Han ble fullt medlem av det prestisjetunge Magnum Photos i 1994 og har utgitt mer enn 90 fotobøker, samt bidratt til redigering av adskillig flere bøker. Hans fotografier er stilt ut verden over og innkjøpt av museer som New York’s Museum of Moden art og Tate Modern i London, for å nevne noen.

  14. august 2018

  •

  •

• Mellom gatekunst og friluftsmuseum

  En fotoutstilling om prosjektet «Mellom gatekunst og friluftsmuseum», der innføringsklassen på Tromstun har laget gatekunst mellom naust, stabbur og handelshus i Folkeparken Friluftsmuseum.

  For tiden kan du se utstillingen Verdensfarger i Folkeparken Friluftsmuseum sør på Tromsøya. Gatekunst er plassert mellom naust, handelshus og stabbur, og viser nye spor i det nordnorske landskapet. Kunstverkene er laget av elever ved Innføringsklassen (IFK) på Tromstun skole. De er blitt til gjennom prosjektet Mellom gatekunst og friluftsmuseum, som er et samarbeid mellom Tromstun skole, Perspektivet Museum og Cit-egration (UiT).

  Etter noen hektiske uker i juni med samtaler, byvandringer, utstillingsbesøk og arbeid i Levende lokaler, er kunstverk produsert. Glimt fra prosessen ser dere her, og utendørs-utstillingen kan dere besøke i Folkeparken fram til 1.september.

  Prosjektet er støttet av Sparebankstiftelsen DNB og Norges Museumsforbund, Nofi, TrAP og Levende Lokaler (Tromsø kommune).

  Utstillingen er en del av Internasjonal uke i Tromsø.

  13. august 2018

  •

  •

• Verdensfarger

  De tre første ukene av juni har elevene i IFK klassen på Tromstun skole vært med på prosjektet «Mellom Gatekunst og Friluftsmuseum» som er et samarbeid mellom Perspektivet Museum, Tromstun skole og Cit-egration (UIT). I løpet av perioden har elevene blitt kjent med museet og hvordan vi arbeider. I tillegg har vi utforsket uttrykket gatekunst, samt skapt en egen utendørs utstilling i Folkeparken Friluftsmuseum. Som igangsetter for arbeidet har vi brukt Perspektivet Museum sine utstillinger og byvandringer i Tromsø sentrum. Arbeidet i gatekunstverkstedet ble ledet av kunstner André Enger Aas i samarbeid med prosjektleder og pedagog Lise Rebekka Paltiel.

  Utstillingen Verdensfarger vil være tilgjengelig for publikum hver dag hele sommersesongen. Gratis og åpent for alle.

  Prosjektet er støttet av Sparebankstiftelsen DNB og Norges Museumsforbund, Nofi, TrAP og Levende lokaler (Tromsø kommune).

  22. juni 2018

  •

  •

• כאן  her / var  كان

  –      Though we weren’t taught anything about it at school – I did know that Arabs were living in our country before we established our state. At 20, I remember myself repeating (while having dinner in my father’s “Arab house” in Baq’a) the common narrative, saying it’s a pity they lost their houses, but we had no choice.

  Years later, I spent several years working at B’Tselem, an Israeli human rights organization, documenting violations of human rights of Palestinians in the territories occupied by Israel in 1967. This work exposed me to knowledge about the conflict and its history that had never gotten through to me before. I understood that many of the residents of the territories, who suffer today the restrictions imposed by Israel’s military rule, lost their entire world in 1948; that the Palestinians in Lebanon are not just another ethnic group in that divided northern country, but refugees who had lived here, where I live, until the Israeli triumph in the War of 1948; that Lifta is not just a picturesque ruin from a bygone age, or an “deserted Arab village”, but a home recently taken from people, from families, from children.

  Noga Kadman, Jerusalem, Israel

  Den arabisk-israelske krigen i 1948 resulterte i opprettelsen av staten Israel, og starten på en ny serie av kriger og konflikter i Midtøsten. Dette året ble mer enn fire hundre palestinske landsbyer og elleve byer så godt som tømt for arabisk-palestinske innbyggere, under det som  på arabisk side kalles «al-Nakba», katastrofen. Det hebraiske navnet på samme krig er frihetskrigen. Majoriteten av palestinerne ble gjort til flyktninger, en status de fremdeles har sytti år senere.

  Hva som minnes og som danner grunnlaget for myter og identitet, er ikke tilfeldig. Forestillinger og fortellinger om fortida inngår som del av nasjoners sjølforståelse, og legitimerer rettigheter og eksistens. Den kollektive israelske hukommelsen omfavner landets jødiske historie, og undertrykker samtidig de mange palestinsk-arabiske århundrer. Den kollektive palestinske hukommelsen er konsentrert omkring moderlandet og undertrykker det faktum at Israel har bygget opp en nasjon.

  Å erkjenne at staten Israel i stor grad er utviklet over ruinene til palestinske byer og landsbyer, kan sies å være en grunnleggende forutsetning for en konstruktiv dialog mellom partene. De palestinske bosetningene fra før siste verdenskrig kommer i dag til syne som overgrodde ruiner, godt skjult blant forlatte olivenlunder og fikentrær, hekker av kaktus og hurtigvoksende beplantning. Siden 2015 har fotografen Eivind H. Natvig gått systematisk til verks for å avdekke rester etter tidligere palestinske landsbyer, som sakte men sikkert blir bebygget eller tildekket av vegetasjon. I sitt prosjekt søker han å dokumentere et større antall av de palestinske landsbyene, tross det faktum at stedsnavn er forandret, kartene skrevet om og at sporene etter det som var blir stadig vanskeligere å avdekke.

  Natvig reiste og jobbet jevnlig i Israel og Palestina i perioden 1994 til 2004. Da volden blusset opp igjen i 2002 brukte han månedsvis i konfliktens frontlinjer på Vestbredden og i Gaza. Etter Arafats begravelse i 2004 hadde Natvig fått nok av politisk retorikk, hat og polarisering, og trengte en pause. Det gikk elleve år før han var tilbake i et område han mente å kjenne godt. I oktober og november 2015 skulle han dokumentere et lite antall palestinske landsbyer fra før 1948 i forbindelse med et utstillingsprosjekt om ufrivillig migrasjon i regi av EPEA (European Photo Exhibition Award).  Det var under denne reisen, under besøk i disse landsbyene, at han ble klar over at i områder som ved første øyekast fremstod som grønne lunger, lå skjult en annen virkelighet hvis man bare kikket nærmere.

  Med sitt sedvanlige bildespråk i et grenseland mellom dokumentar og poesi, har Eivind H. Natvig kikket nærmere på det som var, i den hensikt å gi det betydning og vekt i egen samtid.
  

  

  Utstillingen er støttet av Fritt Ord, og produsert i samarbeid mellom Perspektivet Museum og fotograf Eivind H. Natvig/INSTITUTE

  5. april 2018

  •

  •

• Med blikk for det samiske

  Utstillingen bygger på franskmannen Alan Borvos imponerende samling av flere tusen postkort med informative tekster og skisser. Samlingen er blitt til gjennom mange år, etter at Alan Borvo som student i etnologi oppsøkte samiske miljøer i Finnmark på 1950-tallet.
  

  Nylig overførte Borvos enke hele samlingen, bestående av 21 velfylte permer sortert etter tema og geografisk tilhørighet, til gode venner i Karasjok, Jelena og Nils John Porsanger. Det er i samarbeid med dagens eiere at utstillingen Med blikk for det samiske har tatt form. Her finnes eksemplarer fra postkortets første tiår mot slutten av 1800-tallet, lystrykk med vannbasert fargelasur påført for hånd, motiver skapt av profesjonelle fotografer og ansette kunstnere, så vel som amatørenes ofte fantasifulle bidrag.

  Alan Borvos opphold i nord og hans genuine interesse for samisk kultur, resulterte også i en verdifull samling av gjenstander og barnetegninger, som siden er blitt stilt ut flere steder i Europa.

  Den hurtig voksende turismen på begynnelsen av 1900-tallet ga næring til masseproduksjonen av fotografiske postkort. Som reisemål var det eksotiske nord innhyllet i romantiske fantasier om Europas siste villmark, der mennesker kunne beskues mens de fremdeles levde i pakt med skaperverket. Overdrivelser og stereotypier preger den tidlige postkortindustrien. Geografisk og kulturell avstand satte sitt avtrykk, i likhet med politiske og ideologiske forhold.

  Utstillingen er produsert med støtte fra Sametinget

  ---

  ÁICCAI SÁMI
  Alan Borvo poastakoarta čoakkáldat

  Fránskalaš Alan Borvo čohkkii máŋgaduhát  poastakoartta. Dál su čoakkáldat čilgehusteavsttaiguin ja devnnegiiguin lea oaidnin láhkái. Alan Borvo beroštupmi čuožžilii dan maŋŋá go son nuorra studeantan vulggii Finnmárkui 1950-logus. Su čoakkáldagas leat poastakoarttat dan rájes go daid álge ráhkadit 1800-logu loahpas, čáhcemálain, gieđain málejuvvon čađačuovgi ivdnegovat, ámmátfotográfaid ja ámmátdáidáriid dahkkon govat, ja maiddái hutkás geaidnodáidáriid imášgovat. Muhtin áigge dassái Alana leaska skeŋkii čoakkáldaga, mas poastakoarttat leat sajuštuvvon 21 pearpma sisa fáttáid ja geográfalaš gullevašvuođa mielde, sámi ustibiidda Kárášjogas: Jelena ja Nils Jovnna Porsanger. Čájáhus “Áiccai Sámi” lea ge dahkkon ovttasbarggus čoakkáldaga dálá hálddašeddjiiguin.

  Borvo mátkkit Davvin ja su erenoamáš beroštupmi sámi kultuvrii leat viiddis priváhta čoakkáldaga duogážis. Čoakkáldagas leat dávvirat ja mánáid devnnegat, mat ledje čájehuvvon máŋgga sajis Eurohpás.

  Dađistaga lassánan turisma 1900-logu álgogeahčen váikkuhii fotográfalaš poastakoarttaid viiddis buvttadeapmái. Mátkkoštanealáhus govvidii eksohtalaš Davi románalaččat Eurohpá maŋemuš villaeanan, gos olbmot ain orro harmoniijas birasmáilmmiin. Ovddeš áigge poastakoarttaid buvttadeamis ledje dávjá badjelmearálaš liiggástallamat ja stereotyhpagovat. Guhkes gaskkat ja kulturerohusat váikkuhedje dasa, nugo maiddái politihkka ja ideologiija.

  Sámediggi lea dorjon čájáhusa

  21. november 2017

  •

  •

• Gatelangs med fotograf Knut Stokmo

  Knut Stokmo er et kjent navn i Tromsø, etter mer enn 40 år som fotograf i byen. Barneportretter og minner fra livets store begivenheter pryder veggene i ”de tusen hjem”, signert Stokmo Foto A/S, firmaet som Knut og hans kone Kirsten drev sammen. Som reklamefotograf har Knut Stokmo dokumentert byens næringsliv over flere tiår, og etterlatt seg kilder av stor kulturhistorisk verdi. Men det er en annen historie.

  Utstillingen Gatelangs er en forbløffende fortelling om unggutten Knut Stokmo fra Tromsdalen som imponerte en internasjonal verden med sitt utsøkte kunstneriske talent og sine tekniske ferdigheter.

  I lære hos Chr. Hansen

  Knut kom tidlig i lære hos Chr. Hansen AS, hvor Signe Følstad ga han grundig opplæring i fotofaget. Som 21-åring tok Knut svennebrevet og avsluttet sin formelle utdanning med mesterbrev i 1967. Han var da 25 år. Bak seg hadde han også et halvt års opphold i Sør-Norge, Tyskland og England, ved hjelp av stipend fra Kodak.

  Åpnet egen bedrift

  Fra 1959 til oppstarten av egen bedrift i 1968, vandrer Knut gatelangs med sitt kamera, lar seg inspirere av internasjonale trender og ulike sjangre, tar initiativ til etablering av Tromsø Fotoklubb og blir klubbens første formann. Han sender inn fotografiske blinkskudd til fotomagasiner i hele Norden og deltar i konkurranser og utstillinger, mens premier og hedersord drysser over det unge talentet.

  Stokmos kometkarriere

  Med motivet ”Old Fisherman”, av en byoriginal på folkemunne kalt Lus-Lars, deltar Knut Stokmo på en utstilling i Polen i 1963 i regi av det internasjonale fotografforbundet FIAP. Blant deltakere fra hele verden kommer Knuts bidrag blant de 14 som får en eksklusiv presentasjon i utstillingens katalog. Fire år senere er han én av to norske fotografer som er representert i det internasjonale fotoforbundets årbok. Fotomagasinet Kamera kaller Knut Stokmos suksess tidlig på 1960-tallet for ”kometkarriere”, mens det svenske Film og Fotonytt forventer ”stora saker” av ungdommen fra Tromsø. 

  Utstillingen Gatelangs

  Utstillingen Gatelangs viser et lite utvalg av Knut Stokmos arbeider fra hans tidligste år som fotograf. Bildene avslører et sikkert blikk for komposisjon, en ivrig utforskende og eksperimentell personlighet, åpen og uredd i møte med de menneskene han fester til filmen.

  

  Kjøpe fotoboken?

  I forbindelse med utstillingen laget vi en fotobok med bilder fra utstillingen. Du finner den her i nettbutikken

  

  

  

  

  

  

  

  
  14. mars 2017

  •

  •

• MAADTOE

  [maa-too-ä] sørsamisk for opphav

  I utstillingen Maadtoe tar de to kunstnerne, maleren Anders Sunna og fotografen Michiel Brouwer, et oppgjør med den svenske statens politikk overfor samene, rasisme og undergraving av samisk livsgrunnlag.

  Begge kunstnerne brenner sterkt for å vise og kommunisere omkring temaer som knapt er framme i den offentlige samtalen. De vil utfordre, formulere nye spørsmål og framfor alt vekke følelser for å få fram en mer menneskelig side ved et ellers følsomt tema. Anders Sunnas maleri forteller sterkt og dypt personlig om hans families lange kamp for sin samiske tilværelse i Tornedalen. Som kontrast gir Michiel Brouwers kliniske fotografier en skarp påminnelse om samisk historie, om rasebiologi og om mislykket svensk samepolitikk helt fram til vår egen tid.

  Utstillingen balanserer mellom ekstreme kontraster i perspektiver, fra det dypt personlige til det regelrett avhumaniserte. Det sistenevnte kommer til syne i Brouwers fotografier av instrumenter fra undersøkelser utført ved Universitetet i Uppsala, som del av datidens vitenskap. Den dag i dag er bildene den eneste visuelle bekreftelsen på denne samlingens eksistens. Bilder av redskap brukt i rasebiologiske eksperiment vises side ved side med samiske portretter av blant andre Bo Sunna, Anders sin far, som er andre generasjon i kampen for Sunna-familiens rett til et liv i Tornedalen.

  De siste to årene har kunstnerne inkludert bilder og verk som problematiserer gruvepolitikken i Sápmi. De vil på denne måten gi et mer samlet bilde av den svenska koloniseringsprosessen.

  Utstillingen balanserer mellom maleri og dokumentarfotografi, mellom individ og stat, og sist men ikke minst mellom menneskelige følelser og kjølig byråkrati. De to ulike kunsterlige uttrykksmåtene flettes sammen i et felles tema og mål med utstillingen Maadtoe.

  15. november 2016

  •

  •

• Pomorhandelen

  27. april 2016

  •

  •

• Han lærte meg å se

  Christian Hansen ble født i Tromsø i 1863 og etablerte i ung alder sitt eget atelier i byen. Som ung mann reiste Hansen for å dokumentere de store fiskeriene i Lofoten og Finnmark. Senere festet han også en rekke interessante motiver fra Tromsø til glassplatene. Men det er først og fremst som portrettfotograf han har satt spor etter seg.

  Markant skikkelse

  Fotograf Hansen var en markant skikkelse i bybildet med sin bohemaktige fremtoning og karakteristiske hatt. Han ble regnet som en mester i å få fram personligheten hos menneskene som poserte foran kameraet, og eksperimenterte tidlig med lyssetting og miljø.

  Nord-Norges eldste fotoatelier

  Firmaet Chr. Hansen ble Nord-Norges eldste fotoatelier. Etter avviklingen i 1999 donerte Hansens etterkommere en enestående samling fotoutstyr og glassplater til Perspektivet Museum. Deler av samlingen vises nå i utstillingen ”Han lærte meg å se”. Bildene kan nå også ses digitalt på Flickr.

  

  

  

  

  

  

  

  

  

  12. april 2016

  •

  •