Status: Arkivert

• insidenorway.no

  Norsk Møbelindustri og Perspektivet Museum viser utstillingen insidenorway.no, et utvalg av 31 møbler fra 16 norske produsenter. Flere av dem er markante representanter for den norske strømningen av Scandinavian Design, stilretningen som gjorde nordisk design verdenskjent på 50 og 60-tallet.
  

  Moderne norsk møbeldesign fortsetter tradisjonen fra denne perioden som særlig kjennetegnes ved enkelhet i uttrykket og sterk vekt på funksjonalitet, ergonomi og komfort. Norsk møbeldesign har seilt i medvind de senere årene og møtes nå med stor interesse.

  Utstillingen har så langt funnet veien til Tokyo, Køln, Designers Saturday i Oslo, Norges Varemesse på Lillestrøm og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim. I september vil den i tillegg til å være i Tromsø, også være med som del av London Design Festival.

  Utstillingen i Tromsø er et utvalg av modeller som er plukket ut av en fagjury, les mer på insidenorway.no, disse produktene representerer det beste innen norsk møbeldesign. Dette er en ”aktiv” utstilling, hvor besøkende på det sterkeste oppfordres til å prøvesitte objektene, samt stemme på sine favorittmøbler fra utstillingen.
  

  

  

  

  

  

  
  12. april 2016

  •

  •

• Slipp gjenstanden fri!

  Etter mange år med svært dårlige oppbevaringsforhold, har det endelig lyktes å skaffe tilfredsstillende magasin. Perspektivet Museums samlinger er med andre ord på flyttefot og begivenheten markeres gjennom utstillingen Slipp gjenstanden fri!

  Museene samler på ting og tingenes livshistorier. Før gjenstanden havner på museum, har den hatt et sosialt liv. Den har forflyttet seg i tid og rom, kanskje gjennom ulike eierskap og funksjoner, over landegrenser og mellom verdensdeler. I museet blir gjerne gjenstanden et gissel for historiefortolkninger og tingenes fascinerende flertydighet og estetiske kraft temmes.

  Tingene forvandles til kulturarv og blir representativ for verdier som samfunnet holder høgt. De gamle samlingene, som museet i sin tid overtok fra to lokalmuseer, skulle gjenspeile den tradisjonelle nordnorske levemåten, være opplysende og skape identitet. Museets oppgave var å binde fortid og framtid sammen, styrke folks ”kollektive hukommelse” som kulturell ballast og motkraft til alt det nye. Akkurat som de store friluftsmuseene sørpå, etablert under nasjonsbyggingen ved århundreskiftet. I dagens globaliserte samfunn er museenes tradisjonelle oppdrag i endring.

  Ved å fokusere på den troløse gjenstanden har Perspektivet Museum laget en gjennomtenkt lek med gjenstander, som folk kan skape sine egne historier til.
  
  

  

  

  

  

  

  

  12. april 2016

  •

  •

• Ellisif Wessel

  Perspektivet Museum setter opp utstillingen ”Ellisif Wessel – Du ber om mit fotografi”, en vandreutstilling fra Orkana forlag. Denne utstillingen er én av to som settes opp i forbindelse med Samisk Uke 2008.

  Fotopioneren, fagforeningsaktivisten, avisdebattanten, forfatteren og kommunisten Ellisif Wessel (1866-1949) dokumenterte et Finnmark i endring gjennom sin kameralinse. Finnmark rundt forrige århundreskifte var preget av store forandringer og møte mellom kulturer – fem stammers møte. Bildene ble tatt gjennom et kontrastfylt liv i et grenseløst område. Fotografiene hennes er en unik kilde til å bli kjent med det Finnmark som forsvant da Tyskland tok i bruk ”den brente jords taktikk” under 2. verdenskrig.

  

  

  

  

  

  

  Ellisif Wessel engasjerte seg i befolkningens levekår i Finnmark og ble kjent for sitt store politiske og samfunnsmessige engasjement. Hun fulgte sin mann på hans reiser som lege, og var en dyktig fotograf.

  Bildene er fra Sør-Varanger museums fotosamling. Ellisif Wessel etterlot seg mellom 600 og 700 motiver. Hennes glassplatesamling ble ødelagt da Kirkenes ble bombet, men takket være at hun sendte fotoalbum til venner og familie rundt om i landet, er såpass mange motiver tatt vare på og blitt kopiert.

  Det er også utgitt en bok med samme tittel i samme prosjekt. Utstillingen inneholder 35 motiver i storformat, og boka inneholder ytterligere ca. 220 motiver.

  12. april 2016

  •

  •

• Samtidskunst fra RidduDuottarMuseat

  Perspektivet Museum feiret Samisk uke 2008 med åpning av en nyskapende, ung og frisk samisk kunstutstilling. Utstillingen presenterte utvalgte kunstverk fra RiddoDuottarMuseat, De Samiske Samlinger i Karasjok. Totalt ble 20 kunstverk presentert, av høy kvalitet og med et mangfold av uttrykk og teknikker. Flere verk er ikke vist i Norge tidligere.

  

  

  

  ”Jeg lager bilder og er i tillegg samisk. Hva jeg gjør er ikke nødvendigvis samisk kunst, men det er kunst laget av en same. Kunst kan ikke bli bestemt av din opprinnelse eller etniske identitet. Dette betyr imidlertid ikke at opprinnelse og miljøet ikke er synlig i ditt arbeid”. Dette sier Merja Aletta Ranttila, som i utstillingen er representert med grafikk. Ranttila kommer fra Karigasniemi i Finland.

  Kristiske postkort
  Marja Helander er representert med fire fotografier. Hun er opprinnelig fra Utsjok, men er vokst opp i Helsinki, og har truffet sine samiske slektninger i skoleferiene. Fotografiene tar utgangspunkt i hennes samiske bakgrunn, men de forteller også om et moderne menneske som føler seg fortapt når hun blir satt i en tradisjonell samisk sammenheng. Samtidig føler hun seg ofte fremmedgjort i det ikke-samiske miljøet hun vokste opp i. Helander synes at samene i Finland ofte blir framstilt som om de fremdeles lever i 40-årene og som om den moderne verden ikke har satt merker i det samiske samfunnet. Det er noen av årsakene til at hun vil at hennes bilder skal oppfattes som kritiske postkort.

  Gamle mytiske historier
  Kunstneren og poeten Rose-Marie Huuva er fra Kiruna i Nord-Sverige. Hennes bilde heter Ahku 448 vuorkka, og viser et fotografi av hennes bestemor på en bakgrunn med små ”gaver” innpakket i fargerike tekstiler (se fotoillustrasjon). I hver av gavene ligger et lite minne. I museets lille filmrom blir det mulig å se ”Silbaduoddariid”/ ”Behind the silverwind”, en kort film på 3,5 minutter av Gjert Rognli fra Kåfjord i Nord-Troms. Dette er en surrealistisk og åndelig reise der sjamanen tar oss med på inn i dødsriket for å finne ut hvilke offergaver som kreves. Filmen er poetisk, vakker og har vunnet flere priser.

  Øvrige utstillere
  Eneste utstiller bosatt i Tromsø er Andreas Sarri fra Kiruna. Han viser tre fotografier fra utstillingen ”Welcome to shittown”. Motivene er fra den samiske byen Lovozero utenfor Murmansk. Ellers er følgende kunstnere representert med verk: Odd Sivertsen (maleri), Asbjørn Forsøget (maleri), May-Liss Nilsen (maleri), Arnold Johansen (grafikk), Outi Pieski (maleri), Marja Helander, Edil Sande (collage) og Alf Magne Salo(maleri).

  12. april 2016

  •

  •

• A Brave New World

  Bildene i utstillingen A Brave New World ble tatt i et samarbeid med Frelsesarméen, som driver hjelpearbeid i det sørlige Afrika der befolkningen er verst rammet. UNAIDS har beregnet at 5 mill. mennesker har sykdommen i Sør-Afrika, dvs. 21% av befolkningen. I Botswana er mer enn hver tredje voksne person smittet, i følge samme kilde.

  Fotograf tthoma Haugersveens bilder ble tatt i Sør-Afrika, Swasiland og Lesotho over seks uker i november og desember 2004. De utgjør deler av fotografens Honours prosjekt ved Edith Cowan University i Perth. Han forsøkte her å vise et annet bilde av AIDS/HIV situasjonen, enn det mediene som oftest har fokusert på.

  Hans tilnærming var at AIDS/HIV får konsekvenser for hele regioner og store geografiske områder, der sykdommen fører med seg fattigdom, sult, tap av forsørgerer og av arbeidskraft. Haugersveen går tett innpå og sjokkerer med sitt blikk på den brutale virkeligheten.

  

  

  

  

  

  

  

  

  12. april 2016

  •

  •

• Twins & American Odessey

  I perioden 21.10.06 – 22.01.07 gjester en av vår tids mest feirede og anerkjente fotografer, amerikanske Mary Ellen Mark, Tromsø og Nord-Norge for første gang med fotoutstillingene American Odyssey og Twins.
  
  Utstillingene er produsert av Hasselblad Center i Göteborg. American Odyssey er en retrospektiv utstilling av hennes bilder fra ”det andre Amerika” i perioden 1963–1999. Mange av bildene i utstillingen inngår i det fotografen selv har valgt ut som sine mest ikoniske verk. Twins inneholder hennes prisbelønte portretter av tvillinger, tatt under TheTwins Days Festival i Twinsburg, Ohio i 2001/2002. Filmen Twins, regissert av ektemannen Martin Bell, vises også i utstillingen.

  

  

  

  

  

  

  I løpet av en eventyrlig karriere over mer enn 40 år har Mary Ellen Mark gått inn i mange verdener og tatt den på dypeste alvor. Selv hevder hun at gjennombruddet som fotograf skjedde i 1969, da hun fulgte innspillingen av Federico Fellinis Satyricon. På 1970-tallet var hun stillfotograf i filmens verden og portretterte såkalte selebriteter, for siden å engasjere seg i en rekke prosjekter i samarbeid med store reportasjemagasiner som Life Magazine og NY Times Magazine. Hennes nakne skildringer av kvinnelige pasienter med tunge psykiske lidelser, kom som en direkte følge av Marks oppdrag under innspillingen av Milos Formans Gjøkeredet, som foregikk på et mentalsykehus i Oregon. Mange av bildene i American Odyssey er blitt til som følge av langtidsoppdrag for magasiner og aviser, ofte etter idé fra fotografen selv.

  Bildene til Mary Ellen Mark er resultat av en stor kunstners arbeid, men også av nærværet til et varmt og engasjert medmenneske. Et sterkt ønske om å komme tett på, utforske og forstå de komplekse, rike variasjonene i den menneskelige tilværelsen, gjør Mary Ellen Marks fotografier svært personlige. Hennes store sympati ligger definitivt hos det uheroiske hverdagsmennesket, dem hun kaller The Unfamous – de uberømte. I mange tilfeller er det mennesker som av en eller annen grunn befinner seg i utkanten av det vellykkede, normale Amerika. Det kan være tenåringer på rømmen, gatebarn, foreldreløse eller mer sære tilpasninger og kulturfenomen som rodeoryttere i Texas og sirkusartister i Brooklyn.

  12. april 2016

  •

  •

• Duodji

  Perspektivet Museum viser vandreutstillingen Duodji, som også var en del av Samisk Uke i Tromsø.

  Duodji, som er produsert av Varanger Samiske Museum, er resultat av en konkurranse som museet avholdt i år 2000. Utstillingen består av 65 arbeider av meget høg kvalitet, utført av samiske kunsthåndverkere fra hele det samiske området i Russland, Finland, Sverige og Norge. Duodji viser mange ulike gjenstandstyper, med stor variasjon i materialvalg. Katalog følger utstillingen.

  

  

  

  

  

  

  Begrepet ”duodji” har etter hvert fått anerkjennelse som et samlebegrep for samisk kunsthåndverk, husflid, sløyd og småindustri og bygger på kunnskaper og ferdigheter som har gått i arv fra generasjon til generasjon. Det er vel knapt noe som særpreger det samiske mer enn nettopp duodji. I denne utstillingen er den håndverksmessige og kunstneriske utførelsen i fokus, men i det gamle samfunnet var bruksverdien den aller viktigste. Foruten å dekke egne behov, var produkter fra samisk husflid og håndarbeid attraktivt betalingsmiddel i bytte mot andre nødvendighetsvarer og som skattebetaling.

  De vanligste råmaterialene, bein/horn, reinskinn, teger og trematerialer finns i de nære naturomgivelsene. Men samene har også hatt god tilgang på importerte materialer av tekstil, perler og metall. Tradisjonell dekor på horn- og beinprodukter har dannet modell for sølvkopier, som i dag er kjent som samisk sølvsmykkekunst. Farge, form, materialbruk, ornamentikk og praktisk utforming avslører variasjoner mellom distrikter og over grensene, og viser til kontakt og gjensidig påvirkning. Denne fascinerende rikdommen i materialvalg, teknikker og dekor kommer godt fram i utstillingen.

  Duodji er en virksomhet som foregår i mange samiske hjem i dag. Men duodji er også en næring i vekst som bidrar til aktivitet, trivsel og kvinnearbeidsplasser i distriktene. Som sterkt uttrykk for det samiske, er duodji dessuten viktig i formidling og bevaring av samisk kultur. Og det er nettopp det som denne vakre utstillingen fra Varanger Samiske Museum har som siktemål.
  

  12. april 2016

  •

  •

• Hilsen fra Tromsø

  Turisme og postkort henger nøye sammen. Masseproduserte bilder med lokale motiver er vanligvis den enkleste og billigste form for suvenir man kan kjøpe fra et sted.

  Tromsø på postkort

  De første postkortene med Tromsø-motiver antas å være produsert i Tyskland tidlig i 1880-årene. De dukket opp samtidig som byen for alvor ble oppdaget av utenlandske reisende. Kortene ble solgt ombord i turistskipene som ankret opp i havna om sommeren.

  Rask spredning

  Interessen for postkort spredte seg raskt, og fra 1890-årene ble Tromsø-kort også utgitt i Norge. De eldste kortene besto gjerne av flere småbilder (vignetter) kombinert med den obligatoriske teksten ”Hilsen fra Tromsø”. Etter hvert ble motivutvalget utvidet til også å omfatte byens arbeiderstrøk og ny bebyggelse.

  

  

  

  Moderne Tromsø i vekst

  De klassiske ”turistmotivene” var likevel fortsatt dominerende. Mest populære var kortene med oversiktsfoto av byen, Tromsø havn, Storgata og Torget, koftekledte samer, Domkirken og Claus Andersens forretning med arktiske suvenirer. På 1960-tallet kom fargekortene med Tromsøbrua og Ishavskatedralen som motiver, viktige symboler på et moderne Tromsø i vekst.

  Utstillingen ”Hilsen fra Tromsø” viser et lite utvalg av de anslagsvis 3000 ulike postkortene som finnes fra byen.
  

  

  

  

  

  

  

  

  

  

  

  12. april 2016

  •

  •

• Historier om et hus

  Perspektivet Museum holder til i en av byens flotteste trebygninger, oppført i 1838 av kjøpmann Daniel Mack. Fra 1911-2001 tjente bygningen som Folkets Hus, i ordets rette forstand. Her foregikk alt fra fagforeningsmøter, eldretrim, kafédrift, festmiddager og rockekonserter.

  Nesten hele Tromsø bys historie kan fortelles med utgangspunkt i den gamle, fredete empiregården. Vi har trukket frem noen av de viktigste hendelsene og de fargerike personlighetene som kan knyttes til husets lange historie.

  

  

  

  
  12. april 2016

  •

  •

• Keiser og Galilæer

  Tematikken i Ibsens skuespill viser seg i Tobreluts sine klassiske og kristne motiver, i det anakronistiske tidsbildet og i den eksperimentelle formen. Hennes anakronismer smelter sammen fortid, nåtid og fremtid, hennes mange utfyllende sammenstillinger av par og triptyker står som paralleller til dualiteten og det tredje riket i Ibsens drama, og hennes digitale manipulasjon kommenterer og utfordrer tradisjonelle kunstformer som maleri og foto på same måte som Ibsens stykke tilbyr fortolkninger av hans egne kilder.

  Ibsen tilbyr et historisk drama som gjengir det indre liv og tidsånden i både Romerriket i det 4. århundre og Europa i det 19 århundre. Tobreluts’ visuelle kunst mediterer over Ibsens skuespill og vår egen tid: Ideologisk konflikt tilhører dagens samfunn, sekularisering og religion er fremdeles motpoler, kunstens autonomi er under konstant press. Tobreluts sine anakronistiske trekk viser til den komplekse sammenhengen mellom historie, modernitet og fremtid, akkurat som den surrealistiske tendensen antyder en higen etter å forsone indre liv og sosial orden når livet synes absurd.

  Hennes svært manipulerte visjoner av historiske åsteder og kunstneriske verk hinter om fornyelse, forfalskning og fornektelse av historien. Røntgenaktige bilder indikerer nye typer teknologi i historieforskningen, men også dagens kirurgiske statsovervåkning av individet. Akkurat som Ibsens og Tobreluts sin tid, er vår tid også en tid i forandring.

  Tobreluts sine fascinerende bilder i Keiser og Galilæer gjenoppliver og belyser Ibsens store skuespill og reflekterer over verdens drama i vår egen tid.

  Ruben Moi, University of Tromsø 

  

  

  
  12. april 2016

  •

  •